 відправить свій апарат Rosalind Franklin на Марс. Марсохід є частиною програми ExoMars.){kind=link}
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) er ivrige etter å sende romfartøyet sitt Rosalind Franklin til Mars Roveren er en integrert del av programmet ExoMars.
Da European Space Agency (ESA) offisielt annonserte opprettelsen av sin Rosalind Franklin-rover i 2019, var det ingen som forventet at den ville være i stand til å reise til Mars tidligst i 2028. Merkelig nok henger endringen av planene sammen med Russlands krig mot Ukraina.
En del av ExoMars-programmet ble ikke suspendert av tekniske problemer som oppsto på et tidlig stadium, men av Russlands fullskala krig mot Ukraina. ESA-ingeniører hadde på et tidspunkt problemer med å montere fallskjermer for å bremse 300 kg-pluss-roveren under en Mars-landing, og det var problemer med at solcellepanelene og kablene fungerte som de skulle, men disse problemene ble løst før krigen begynte. Hovedproblemet var at European Space Agency samarbeidet med den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos i dette programmet.
Også interessant: Alpha Centauri: Alt astronomer vet
Kort om Rosalind Franklin-roveren
Roveren er oppkalt etter Rosalind Franklin, en fremragende kjemiker og krystallograf fra det 2. århundre, hvis arbeid var avgjørende for oppdagelsen av DNA og RNA. Dette navnet er veldig passende for et oppdrag som vil lete etter bevis på liv på Mars. Blant andre instrumenter vil Rosalind Franklin bære Mars Organics Molecular Analyzer for svært sensitive søk og karakterisering av overflateorganiske stoffer. Roveren vil også være utstyrt med utstyr for dypboring til dybder på opptil 6 m (XNUMX fot).
Roveren og landeren som skal følge den er ikke ESAs første forsøk på å fly til Mars. De utgjør den andre fasen av ExoMars-oppdraget, som begynte med Trace Gas Orbiter, som ble lansert i 2016 og fortsatt opererer på Mars.
Les også: Bemannede romoppdrag: Hvorfor er retur til jorden fortsatt et problem?
Rosalind Franklin-roveren er den andre delen av ExoMars-programmet
Det første elementet i ExoMars-programmet er Trace Gas Orbiter (TGO), som landet på den røde planeten i 2016. Dette oppdraget, som studerer prosessene som foregår i atmosfæren på Mars, pågår fortsatt og er svært vellykket. European Space Agency (ESA) har vært heldige med orbitere. Mars Express ble sendt til Mars i 2003, og har levert utrolige 2D- og 3D-bilder av planeten i mer enn to tiår. I oktober 2023 gjorde den sin 25000. revolusjon rundt planeten.
Lanseringen av Rosalind Franklin-roveren er veldig viktig for NASA-forskere og ingeniører. Tross alt styrtet den forrige landingsmodulen Beagle, som fulgte Mars Express, og Schiaparelli-apparatet, som var på vei fra TGO, på overflaten av planeten. Rosalind Franklins suksess vil sannsynligvis slette alle tidligere feil fra hukommelsen.
Opprinnelig skulle Rosalind Franklin-roveren, som en gang var en felles utvikling av ESA og Roscosmos, skytes opp allerede i 2020, men fire måneder før den datoen ble oppskytingen utsatt til 2022. Og da neste overgangsvindu nærmet seg lansering, brøt det ut krig i Ukraina.
2022 - ESA sier opp kontrakten med "Roscosmos"
Noen titalls timer etter krigens start, i februar 2022, bestemte ESA seg for å avslutte samarbeidet med Roscosmos. I juli 2022 ble oppsigelsen av kontrakten offisielt kunngjort, noe som gjorde det umulig å starte oppdraget i nær fremtid.
Denne avgjørelsen – logistisk og vitenskapelig – viste seg å være svært smertefull for Rosalind Franklin-roverprosjektet, som hadde vært under utvikling i 12 år. I dag kan man spørre seg om de besluttende organene handlet riktig. Det er mistanker, basert på lekket korrespondanse innen ESA i et kritisk øyeblikk, om at krigen kun var en katalysator, ikke hovedårsaken, til bruddet i samarbeidet med Roscosmos.
NASA stoppet på sin side ikke samarbeidet med det russiske byrået om den internasjonale romstasjonen. Imidlertid bør det huskes at dokkingenhetene allerede er lansert - "Soyuz" og "Progress" fløy og flyr, og en betydelig del av stasjonen består av russiske moduler.
Rosalind Franklin-roveren har ennå ikke ankommet Baikonur Cosmodrome i februar 2022, og den endelige monteringen av utskytningsrampen har ikke begynt, selv om det egentlig burde ha skjedd. Da ville kanskje skjebnen til den europeiske roveren vært en helt annen. Et annet spørsmål er hva hans skjebne ville bli.
Interessant nok bygde ESA ikke bare Rosalind Franklin-roveren, men også kopien Amalia for å teste plattformen. NASAs rovere har også ofte lignende tvillingstrukturer.
Også interessant: Mysterier i kosmos, som vi fortsatt ikke vet svarene på
Hva tapte ESA som følge av Russlands angrep på Ukraina?
«Roscosmos» måtte skaffe Proton-raketten til programmet, samt Kozachok-landingsmodulen – som en stasjonær plattform for atmosfærisk forskning. ESAs rover er i stand til å operere uavhengig på overflaten av Mars, men uten en lander ville den ikke kunne begynne å utforske planeten. Denne avgjørelsen var også smertefull for den polske avdelingen av SENER, som forberedte elementet som skulle sikre at roverens batterier lades opp etter landing, og deretter skilles fra roveren når den begynner å utforske overflaten på egen hånd. Dette er en komponent som må fungere med både ESA-maskinvare og den som brukes i landeren.
Å finne en erstatningsrakett er ikke lett, men det er mulig. Men landeren må bygges fra bunnen av, og dette krever minst 3-4 års intensivt arbeid. Så den ferdige Rosalind Franklin-roveren ble lagret i påvente av nyheter, og arbeidet med selve prosjektet ble suspendert.
Som et resultat måtte ESA ikke bare kansellere lanseringen av roveren, som var planlagt høsten 2022, men også gjennomgå mulighetene. NASA, som opprinnelig var involvert i ExoMars-oppdraget, trakk seg i 2012, men kan nå gå inn igjen for å hjelpe oppdraget videre. Det amerikanske byrået har bedt om 30 millioner dollar for å støtte oppdraget i regnskapsåret 2024, men byråene beregner fortsatt langsiktige kostnader.
Les også: Observere den røde planeten: En historie om Mars-illusjoner
2024 - ESA fortsetter arbeidet med ExoMars roverprosjektet
Rosalind Franklin-roveroppdraget har en utpekt landingsregion siden 2018. Denne sletten er Oxia Planum, en rest av en våt periode i Mars historie, rik på leirmineraler.
Det mest nøyaktige geologiske kartet over den røde planeten hjelper til med planlegging av oppdrag. Den ble opprettet i løpet av de siste fire årene basert på data fra ESAs TGO-rover og NASAs flerbruks automatiske interplanetariske stasjon Mars Reconnaissance Orbiter.
Nå som ESA vet nøyaktig hvor Rosalind Franklin-roverprosjektet er på vei, trengs det enda et insentiv – å skaffe midler til et selskap for å gjøre det som en gang var russernes oppgave. 9. april 2024 annonserte European Space Agency (ESA) at de hadde bestemt seg for å bevilge 500 millioner euro for å fullføre roverprosjektet. Oppgaven med å klargjøre landingsmodulen vil bli utført av et team ledet av det europeiske konsortiet Thales Alenia Space. En lander skal også bygges for å levere Rosalind Franklin til overflaten av Mars.
ESA håper at NASA vil skaffe motorkomponenter for å hjelpe landeren nå overflaten av Mars, og NASA har sagt at de er villig til å hjelpe.
"Den største utfordringen er å sørge for at vi kan få og integrere elementene som kommer fraі USA, raskt nok inn i landeren til å kunne teste hele romfartøyet. Det er nye komponenter som vi må lære å jobbe med, og det tar tid å mestre dem og sørge for at programvaren, flyelektronikken og elementene fungerer som de skal.", - si ESA.
I påvente av finansieringsgodkjenning, vil NASA tilby oppskytningstjenester og radioisotopvarmere som er nødvendige for å holde romfartøyet varmt under kalde marsnetter. I mellomtiden vil en tilførsel på 500 millioner euro (540 millioner dollar) fra ESAs styrende ministerråd holde prosjektet i gang de neste tre årene.
Det er imidlertid en risiko for at forsinkelser kan bli kostbare i en annen forstand: Et godt eksempel er Galileo-oppdraget til Jupiter, som NASA måtte utsette med tre år. Som et resultat av langvarig lagring, nektet romfartøyets hovedantenne å åpne seg helt etter oppskyting, noe som begrenset mengden data den kunne sende hjem. Den kreative tilnærmingen til forskere reddet oppdraget. Tiden vil vise om ExoMars-forsinkelsene vil påvirke roverens oppdrag.
Men ESA håper at den amerikanske romfartsorganisasjonen fortsatt vil forsyne prosjektet med spesielle plutoniumvarmere, nødvendige for flyvningen med motorer som støtter aerodynamisk bremsing, og vil også sikre oppskytingen av raketten (avgjørelsen er ennå ikke tatt) med apparat fra Florida. Starten på oppdraget denne gangen er planlagt til fjerde kvartal 2028. Oppskytningsvinduet vil gi en to-årig tur til Mars med en 2030-landing. Å lande på den røde planeten er noe som bekymrer mange observatører av ExoMars-programmet, ettersom ESA allerede har prøvd to ganger, begge gangene uten resultat.
Les også: Hvem er biohackere og hvorfor chiper de seg selv frivillig?
Hvorfor ESAs rover fortsatt er et veldig viktig prosjekt
Hvert Mars-oppdrag er fortsatt det første i sitt slag. Når Rosalind Franklin-roveren begynner reisen, vil den være en del av et ESA-prosjekt som er mer enn to tiår gammelt. Derfor kan dette prosjektet virke utdatert, men det bør tas i betraktning at gjennombrudd innen solsystemforskningsteknologier ikke skjer så ofte.
Problemet for rovere er den uvennlige overflaten på Mars, inkludert den fine jorda der hjulene synker og det er vanskelig for dem å snu. Så, for eksempel, avsluttet NASA Spirit-roveren (operert fra 2004 til 2011) sitt arbeid på Mars etter å ha falt i en sandfang. Han klarte ikke å komme seg ut av den og ble sittende fast i en stilling som hindret ham i å lade batteriet. ESA må vurdere en slik mulighet, derfor er Rosalind Franklin-roveren utstyrt med et dobbelt fremdriftssystem. Som standard ruller den på seks hjul, men de kan også fungere som ben. En rover som skal gå på overflaten av Mars må finne en vei ut av mange vanskelige situasjoner.
Rosalind Franklin, den tyngste av de solcelledrevne rovere, er mindre enn NASAs større Curiosity and Perseverance rovere. Selv om både Drill og Perseverance har samlet inn prøver selv for fremtidige generasjoner av forskere, er de bare i stand til å bore ned til en dybde på 10 cm.
I mellomtiden vil bare å nå en dybde på to meter tillate å utforske jordlagene, der kosmisk stråling ikke er like ødeleggende som på overflaten av Mars. ESAs rover vil kunne bore til en slik dybde. Dette skaper en mulighet til å gjøre det selv det berømte InSight-oppdraget ikke klarte. Og det er derfor RosalindFranklins oppdrag forblir spesielt, selv om hun allerede er en veteran som venter på å fly til Mars.
Men selve det faktum at European Space Agency jobber med å få Rosalind Franklins rover-oppdrag tilbake på sporet etter en rekke problemer, sier at ingenting kan stoppe menneskeheten fra å utforske Mars. Mars som lokker, som fascinerer. Vi ser derfor frem til lanseringen av ESAs ambisiøse Rosalind Franklin-oppdrag.
Også interessant: