Jeg elsker Need for Speed. Hvordan ikke elske? Kanskje, av alle arkaderacingseriene, har ingen av dem vist seg å være like holdbare som denne: Denne franchisen er født i 1994 og tiltrekker seg fortsatt oppmerksomhet, selv om den ikke er så populær lenger. Som imidlertid og street racing. Men EA fortsetter å tro på IP, og det er jeg veldig glad for. Riktignok synes selv jeg det er vanskelig å si hvordan jeg skal ha det med slike utgivelser som Need for Speed: Hot Pursuit Remastered.
Need for Speed: Hot Pursuit er et flott spill. Ikke alle fans av serien har det bra med Criterion Games, men jeg hadde ingen klager. At Hot Pursuit, Most Wanted var kule, men ikke klassikere av sjangeren. Hot Pursuit, som ble utgitt for nøyaktig ti år siden, er imidlertid fortsatt den mest populære fra den tiden.
I motsetning til mer moderne representanter for serien, er Hot Pursuit ekstremt enkel. Hennes verden er ikke full av ikoner og oppgaver, og det er ingen plot som sådan. Spilleren får tilbud om å ta på seg to roller - en gateracer og en politimann. Den ene løper bort, og den andre innhenter følgelig opp. Og det er alt.
Les også: Need for Speed: Payback Review - House of Cards
Genialiteten ligger i denne enkelheten. Etter å ha kuttet bort alt overskuddet, ga Criterion oss et virkelig gamblingløp, der løpene ikke varer lenge og hvor det ikke er fyllstoff. Du kan ikke streife målløst gjennom gatene i byen, men umiddelbart åpne et nytt oppdrag takket være kartet. Jo flere fullførte oppgaver, jo høyere rangering og jo flere biler kan du låse opp. Det er i utgangspunktet samme formel som Burnout Paradise.
Men det var ikke uten innovasjoner: på en gang var det her elementet av "sosial flerspiller" kalt Autolog dukket opp for første gang. I hovedsak er dette et system som lar deg enkelt måle prestasjoner med venner og hele tiden utfordre dem. I dette tilfellet er dette et veldig logisk tillegg. Forresten, i remasteren har dette elementet blitt enda bedre, siden nyheten støtter spill på tvers av plattformer, det vil si at du kan sammenligne suksessene dine med alle. Faktisk er nok den litt oppdaterte Autolog hovedårsaken til oppdateringen, for alt annet... vel, ikke mye har endret seg.
Les også: Need for Speed: Varmegjennomgang
Jeg vet hva jeg snakker om: for ikke så lenge siden, rett før remasteren ble annonsert, kjørte jeg Hot Pursuit på PS3. Til tross for alderen så den fortsatt bra ut og trengte, ærlig talt, ingen remastering. Spesielt på PC – når det gjelder konsoller, kan ordet «remaster» enkelt erstattes med «re-release» og få mennesker vil legge merke til det.
Så ja, her kommer vi til konklusjonen at Need for Speed: Hot Pursuit Remastered eksisterer mest for konsollspillere som tidligere ikke var tilgjengelige. Nintendo Switch-eiere er spesielt heldige - racing er generelt veldig vanskelig på hybridkonsollen.
Til tross for sin alder ser Hot Pursuit flott ut. Dette er imidlertid ikke remasterens fortjeneste - den kan selvfølgelig skryte av forbedrede teksturer og oppløsning, men endrer seg fundamentalt lite. Spillet er gjenkjennelig og ser ut som en veldig kul utgivelse fra ti år siden. Han fanger ikke blikket og imponerer ikke med noe. Den største skuffelsen er kanskje den dårlige optimaliseringen. Base PS4 og Xbox One maks ut på 30 fps, noe som er veldig lavt – spesielt mot Burnout Paradises 60. Pro-versjonene er bedre, men selv der forventer ikke jevn 4K. Når det gjelder de nyeste konsollene, er det ingen støtte for dem som sådan - Hot Pursuit vil starte, men det er alt, du trenger ikke 120 fps, som i tilfelle av Dirt 5.
dommen
Stilig, eventyrlig og fortsatt behagelig for øyet Need for Speed: Hot Pursuit Remastered vil glede veteraner og nye spillere, men remasteren som sådan fortjener ikke spesiell ros. En minimal mengde arbeid ble gjort, men likevel, jo flere som kan berøre klassikerne i sjangeren, jo bedre.