Infrastruktur vil være en av de viktigste komponentene i enhver permanent menneskelig bosetting på Månen. oppdrag NASA Artemis fokusert direkte på opprettelsen av fasiliteter og prosesser som er nødvendige for å støtte månebasen. European Space Agency (ESA) gir også materialer og kunnskap. Senest tok de et nytt skritt på reisen, og utforsket lavarør og huler i den underjordiske måneverdenen.
ESA lanserte nylig den tredje runden av en serie studier av månehuler. Nåværende runde kalt parallell designforskning (CDF), basert på arbeid utført i to tidligere runder med Sysnova-forskning. Det er fem runder totalt, som starter med å senke sonden inn i hulen for å få tilbakemelding og starte den for å fungere.
Fra de fem originale konseptene identifiserte ESA tre hovedoppdragsscenarier – ett for å søke etter huleinnganger, ett for å granske huleinngangen og ett for å utforske lavarøret ved hjelp av autonome terrengkjøretøyer. ESA bestemte seg deretter for å fortsette å evaluere to oppdragskonsepter som utelukkende fokuserer på å utforske huleinngangen, men kombinerer aspekter ved alle de tre originale oppdragskonseptene.
Også interessant:
- SpaceX vs. NASA: Hvem vil være den første til å sette en mann på månen?
- NASA frigir uredigert Mars-bilde som bevis på oppdragsstatus
Å utforske selv inngangene til månehulene kan vise seg å være uvurderlig for å forstå ressursene som kan være tilgjengelige i månens underverden. Det er også nøkkelen til å studere strålingsskjermingen gitt av måneregolitten. Dette forsvaret, avhengig av dets effektivitet, kan være en game-changer der enhver potensiell permanent månebase vil være lokalisert.
Den første valgte oppdragsplanen er under ledelse av University of Würzburg. De utviklet en sfærisk sonde som kan senkes ned i huleinngangen ved hjelp av en kran festet til roveren. Selve sonden er innelukket i en gjennomsiktig plastkasse og vil inneholde en tredimensjonal lidar, et optisk kamera og et dosimeter, som lar sonden lese strålingsnivåer ved inngangen til hulen.
Trådløs kraft og kommunikasjon er hovedmålet for den andre oppdragsplanen utviklet av University of Oviedo. I hans scenario er et "ladehode" festet til enden av en kran på bunnen av terrengkjøretøyet, som deretter brukes til å drive og kommunisere direkte med autonome terrengkjøretøyer som ikke har sin egen interne kraft kilde. Strømforsyningen til terrengkjøretøyet og ladehodet kommer direkte fra solcellebatteriene som er koblet til det.
Flyvarigheten for disse eksperimentene vil være planlagt for én månedag, eller omtrent 14 jorddager. ESA planlegger å koble oppdragsresultatene fra disse to prosjektene direkte til to av dets samordnede måneutforskningsinnsats, kjent som European Large Logistics Launcher (EL3), som vil bidra til å skape infrastrukturen som trengs for en permanent tilstedeværelse samt Moonlight initiativ, et oppdrag som fokuserer på trådløs kommunikasjon og navigasjon for månesonder.
Begge disse foreslåtte oppdragene er fortsatt konseptuelle på dette stadiet, og ingen av dem har blitt fullfinansiert for noe i nærheten av full oppdragsplanlegging. Det er imidlertid klart at ESAs trinnvise prosess er fordelaktig selv før et oppdrag lanseres – de resulterende konseptene er nye og potensielt gjennomførbare gitt tilstrekkelig vilje og finansiering. Oppdrag som har kommet så langt i prosessen har gode muligheter til å bli en realitet og har bidratt til månekoloniseringsinnsatsen.
Les også: