Root NationNyheterIT-nyheterFor første gang registrerte NASAs Parker-sonde visuelt den koronale masseutkastningen av solen

For første gang registrerte NASAs Parker-sonde visuelt den koronale masseutkastningen av solen

-

Fra tid til annen spyr solens kokende magnetfelt kolossale skyer av plasma ut i verdensrommet. De kalles coronal mass ejections (CMEs). Hvis et av disse utslippene treffer jorden, for eksempel, kan det føre til spektakulære nordlys og like spektakulære forstyrrelser av strømnett og satellitter.

For første gang noensinne så NASAs Parker Solar Probe inn i en CME da den brøt ut fra solen. Og det som ligger inni viser seg å være et skattekammer for solfysikere. Sondens instrument for synlig lys, Parker Solar Probes vidvinkelskanner (WISPR), fanget klare, turbulente virvler inne i CME.

NASA Parker

Disse virvlene kalles fysikk Kelvin-Helmholtz ustabilitet (KHI). Fysikere mener at KHI-hendelser oppstår når en region av raskt bevegende væske samhandler med en annen. På jorden oppstår KHI i skyer når vindhastigheten i den ene enden av skyen er forskjellig fra vindhastigheten i den andre enden.

Solfysikere har antatt at KHI-er eksisterer i CME-er fordi plasmaet i CME-er beveger seg mot bakgrunnssolvinden. Men de hadde aldri riktig utstyr på rett sted for å observere disse fenomenene.

"Turbulensen som genererer KHI spiller en grunnleggende rolle i å regulere dynamikken til CME-er som strømmer gjennom den omgivende solvinden," sa Evangelos Pouris, en solfysiker ved George Mason University, i en uttalelse. "Derfor er forståelse av turbulens nøkkelen til å oppnå en dypere forståelse av CME-evolusjon og kinematikk."

Parker Solar Probe ble lansert 12. august 2018. Siden den gang har sondens elliptiske bane tillatt den å komme inn i solkoronaen nærmere enn noen gang før – i hovedsak noe som gjør den til det første menneskeskapte objektet som kommer inn i solens ytre atmosfære, bare 11,5 solradier fra solens overflate.

NASA Parker solsonde

Og selv nå har ikke Parker Solar Probe nådd sin endelige bane. Sonden fløy forbi Venus flere ganger for å bruke planetens tyngdekraft til å øke hastigheten og stramme sin bane rundt solen. I november vil sonden foreta sin syvende forbiflyvning av Venus, og nok en gang stramme sløyfen rundt solen, slik at den kan passere innenfor bare 9,5 solradier fra solen i 2025 og utover.

Les også:

Dzhereloplass
Melde deg på
Gi beskjed om
gjest

0 Kommentar
Innebygde anmeldelser
Se alle kommentarer